Sluttfasen på krigen mellom LTTE og den srilankiske regjeringen ble omtalt som ”krig uten vitner”. Både internasjonale og srilankiske journalister ble nektet adgang til krigsområdene. Men en mobilvideo tatt opp av en singalesiske soldat (tilhørende regjeringshæren) har blitt publisert på den britiske  Channal 4 sin hjemmeside. Videoen stammer trolig fra Januar og viser angivelige ni tamiler henrettet av singalesiske soldater på den mest groteske måten. Bortsett fra en mann er alle avkledd, men alle var bundet og blindfoldet. Channel4 er en av få nyhetsmedier som har klart å få tilgang til videomateriale som viser direkte overgrep og brudd på internasjonale krigsregler.

Videoen er et klokkeklart bevis på at det har skjedd krigsforbrytelser på Sri Lanka. Enda viktigere er det en påminnelse på at uavhengige internasjonale observatører må få øyeblikkelig tilgang til de mye omtalte konsentrasjonsleirene. Det meldes daglig om forsvininger og voldtekter. Hvis soldater i krig kan kaldblodig drepe forsvarsløse tamiler, hvordan kan vi stole på at de behandler de tamilske flyktningene på en human og verdig måte? Vi må huske at mange av soldatene har mistet sine venner i løpet av krigens siste fase. Nå som tamiltigrene er slått ut kan deres hat gå ut over forsvarsløse flyktningene.

300 000 uskyldige tamiler blir holdt som fanger i interneringsleirer. Herav befinner barn, kvinner og eldre seg uten noen form for trygghet eller oppsyn. Verden har blitt stengt ute, og barn blir systematisk bortført. Britiske, Channel 4, dokumenterte at overgrep som misshandlinger, voldtekter og drap er blitt en daglig kost for de uskyldige fangene. Ikke nok med disse grusomhetene meldes det også om hungersnød. Men hva med tamilene på resten av øya, hadde de opplever de freden?

Etter å ha vært i kontakt med tamiler rundt omkring på Indias tåre, virker det som om realiteten skulle være verre enn man ante. Tamilene lever i uten friheten til å fortelle at de ikke har frihet. Disse dagene har flere tamiler mistet sine under den blodige offensiven, men ingen viser sine sorger. Da dukket spørsmålet opp, bryr de seg ikke? Svaret skulle være ganske enkelt frykten hadde tatt overhånd, og man var redd for å bli stemplet som LTTE sympatisører.

Daglig skulle singalesere under påvirkning av alkohol ha festet og danset utenfor tamilske hus, for å vise at de hadde beseiret tamilene. I Colombo kunne man høre at singaleser tok turen innom tamilske butikker og handlet varer uten betaling, og de skulle spise på tamilske restauranter uten så mye som en takk. Hvem skal beskytte disse, og ivareta deres rettigheter? Tamilene føler seg fortapt.

Når det gjelder byer som Trincomalee, Batticoloa, Ampare og Puttalam var første melding at tamilske kvinner ikke engang kunne ta bussen uten å bli trakassert. De sivile tamilene hadde blitt påført kallenavnet tiger, og det gjøres ingen unntak. Man kunne høre ”Tiger, deres leder er død. Nå er dere våres underståtte”. Ikke nok med det er man svært utsatt for vold. Hvor er freden president Mahinda Rajapakse snakket om? For de få som anmeldte forholdene til politiet tok det ikke lang tid før de selv ble anmeldt for å være LTTE.

Tårene holdes tilbake for å ivareta deres egen sikkerhet. Tilfeller hvor tamilene ble begravd eller kremert uten noen form for begravelsesseremoni ble dagligdags. Naturlig hadde tamilene mistet sine i de krigsrammede områdene, men ønsket ikke å frakte dere kjæres lik tilbake. Man kunne ikke vise at man hadde familie eller tilknyttinger i Vanni områdene da ville deres liv stå i fare. Det blir ikke holdt noen begravelse for de tapte livene i frykt om at flere uskyldige liv skulle gå tapt.

Daglig feires det på koloniherrenes Kronjuvel, mens tamilene må leve i frykt grunnet deres røtter. Tamiler blir tvunget til å holde tårene tilbake, mens løver feirer seieren over tigrene.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=543943

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=554501

http://www.dagbladet.no/kultur/2009/06/05/577411.html

Srilankiske hæren har vunnet krigen på den mest brutale måten. Forsvarsministeren, Gotabaya Rajapakse, har gjentatte ganger uttalt at den srilankiske hæren kun har angrepet ”terrorister”. Da kan man spørre: er et nyfødt barn, et foster som ikke har sett sola, en unge som nettopp har lært seg ABC eller ei mor som ammer terrorist? Krigen har rammet de sivile hardest.

Klasebomber ser ikke forskjell på voksen eller barn, sivil eller kriger. Det har ført til et folkemord på Sri Lanka, foran en handlingslammet verden. Stormaktene tryglet den srilankiske regjeringen om våpenhvile, men over 10 000 uskyldige tamilske liv er tapt for alltid.

Nyhetene som har kommet i kjølevannet av krigen tyder på at Sri Lanka sår frø for en blodige framtid. Under offensiven beskyldte Human Right Watch den srilankiske hæren for å bombe sykehus og provisoriske sykehus hele 30 ganger. Etter offensiven avslørte den britiske tv-kanalen Channel 4 at soldater fra den srilankiske hæren bortfører og voldtar tamilske kvinner i de såkalte velferdsleirene. Quis custodiet ipos custodes? (Hvem skal holde vakt over soldatene?).

Man skulle nesten tro at nå som krigen er over så vil det igjen være pressefrihet på Indias tåre, men etter avsløringen ble det britiske tv-teamet deportert fra øya. I leirene har journalister og hjelpeorganisasjoner bare delvis tilgang. Mange klager over myndighetspålagte hindringer som gjør det verdifulle arbeidet til hjelpeorganisasjonene utrolig vanskelige. Enkelte organisasjoner har av den grunn trukket seg ut av leirene, noe som til syvende og sist går utover uskyldige tamiler.

Rent politisk er det ikke mangel på tamilske ledere i det srilankiske statsapparatet, men det er desperat mangel på tamilske representanter. President Mahinda Rajapakse sine tjenestepiker Karuna, Douglas og Pillayan er tamiler, men har på ingen måte representert tamiler. De henholder stillingene nikkedukker, hvor deres jobb er å undertrykke tamiler ved å være enige med presidenten.

Mahatma Ghandi sa engang noen inspirerende ord: ”Det er ingen vei til fred, fred er veien”. Den Srilankiske hæren har vunnet krigen, men landet er på kollisjonskurs. Det internasjonale samfunnet må på kort sikt sørge for at de som brøt krigsreglene blir dømt. Uten rettferdighet har ikke øya noe sjanse på fred. På lengre sikt må det sørges for at tamiler får sin selvbestemmelsesrett, det er ingen krav, men en rettighet.

Klassekampen 27.05.09

Aftenposten 02.06.09

President Rajapakse har erklært seier over tamiltigrene. Borgerkrigen mellom frigjøringsbevegelsen LTTE og staten Sri Lanka er over. Har man tatt et steg nærmere fred som presidenten hevder, eller har man tatt to steg tilbake?

Krig har en tendens til å bli romantisert, den 26 år lange borgerkrigen på Sri Lanka er ingen unntak. På den ene siden har staten Sri Lanka ført en kamp mot terror, men har ironisk nok blitt mer lik en terroristorganisasjon. På den andre siden har den tamilske frigjøringsbevegelsen kjempet for en egen tamilsk stat, men har brukt midler som har skadet deres sak. Hvorfor tok Tamiltigrene til våpen?

De som har kunnskap om konflikten på Sri Lanka vet at undertrykkelse av tamiler og andre minoriteter er hovedgrunnen til at det brøt ut krig i 1983. Undertrykkelsen startet allerede da Sri Lanka ble uavhengig fra den britiske kolonimakten i 1949. For å gjøre en lang historie kort: da britene dro ga de makta til singalesisk-buddhistiske nasjonalister. Nasjonalistene mener at Buddha har overrakt dem Sri Lanka for å vokte øya og ivareta buddhismens tro. Siden den etniske majoriteten singalesere utgjør rundt 74% av den srilankiske befolkningen, har de alltid hatt det demokratiske flertallet. Flertallsmakta ble flittig brukt til å innføre lover og bestemmelser som favoriserte singalesiske interesser. Et eksempel er valget i 1956, hvor partiet SLFP vant med valgkampløftet ”sinhala only”, hvor da singalesisk ble innført som det eneste offisielle språket. Valget satte standarden for apartheidliknende regjeringer, hvor singalesiske partier siden den gang konkurrerte om å diskriminere minoriteter mest mulig.

Tamilsk nasjonalisme utviklet seg med tiden, men den tamilske motstandskampen fikk en enorm oppslutning på 1970-tallet da myndighetene innførte et kvotesystem som førte til at tamilske studenter trengte et høyere karaktergrunnlag enn singalesiske studenter for å komme inn på høyere utdanning. Tamilske ungdommer og studenter ble mer og mer overbevist om at en væpnet kamp måtte til. Man så tilbake til historien, hvor tamiler og singaleser levde separat i to kongedømmer. Flere tamilske grupper, deriblant LTTE, tok til våpen. Slik ble drømmen om en ny separat stat, Tamil Eelam, satt til verks. Tamiltigrene har derfor med tiden blitt symbolet for tamilsk frigjøring, de har vært tamilenes styrke. Gruppen er nå skutt i filler, men drømmen lever videre.

Singalesiske ledere skryter i dag av at Sri Lanka er det eneste landet som har overvunnet terrorisme og det internasjonale samfunnet, som de seneste ukene har bønnfalt den srilankiske regjeringen om våpenhvile. Den gjennomsnittlige singaleser tror at de har slått Goliat (med tanke på LTTE og det internasjonale samfunnet), men med en hær på over 100 000 mann er det gode grunner til å tro at nettopp Goliat har knust David.

Humanitær katastrofe

Sannheten er krigens første offer. Mellom det tamilske og singalesiske propagandamaskineriet har det vært en godt skjult sannhet. Krigsregler har ikke eksistert på Indias tåre. Human Right Watch har beskyldt den srilankiske hæren for å bombe sykehus og provisoriske sykehus over tretti ganger, lite kan rettferdiggjøre disse barbariske handlingene. Bilder av flyktninger som har kommet ut av krigssonen bærer tegn på utmattelse, flere har klaget over mangel på mat og vann. Myndighetene må stilles til ansvar for å ha bombet sikkerhetssonen, sykehus og med militærmakt hindret konvoier med humanitær hjelp.

Som følge av utfallet på krigen er stemningen todelt. I de singalesiskdominerte områdene i sør, er stemningen elektrisk, det srilankiske flagget selges som varmt hvetebrød. Pengene fra skattebetalere blir brukt til å arrangere en seiersfest, fest for ”hele folket”. I de tamildominerte områdene nord på Sri Lanka er det lite feststemning. En humanitær katastrofe utspiller seg, mangel på rent vann, mat, husly og rene sanitære forhold gjør livet uutholdelig. Amputeringer skjer uten bedøvelser. Det meldes om mangel på medisiner, medisinsk utstyr og ikke minst leger i de overfylte leirene. Den britiske tv-kanalen Channel 4 avslørte overgrep i velferdsleirene, bortføring og voldtekter skal ha blitt utført av mannlige singalesiske soldater, uten at dette har fått konsekvenser. Dette er et tegn på at noe er alvorlig galt med rettspraksisen på Sri Lanka. Mange tamilske flyktninger tenker at de har gått fra et helvete i krig til et helvete i velferdsleire. Hjelpeorganisasjoner bønnfaller den srilankiske regjeringen for å gjøre mer for å forbedre forholdene til deres ”eget folk”. De taler for døve ører.

Utenom den humanitære katastrofen, er det mange andre problemer som har eksistert over lengre tid. Siden Mahinda Rajapakse kom til makten på Sri Lanka, har tamilske studenter, journalister og parlamentarikere som sympatiserer for den tamilske saken blitt bortført og likvidert. Mange er funnet drept, mens andre er sporløst forsvunnet. Mødre og ektefeller venter fortsatt på sine kjære, uvissheten gir ofte tamiler et falskt håp som varer livet ut.

Tamilsk diaspora

Aldri før har tamiler på Sri Lanka vært så avhengige av sin diaspora. Tamiler verden over må i denne motbakken stå samlet og jobbe målrettet for å stoppe lidelsene. Vi må tale tamilenes sak. President Rajapakse sine tjenestepiker Karuna, Douglas eller Pillayan har aldri representert tamiler!

Singalesernes hensynsløse feiring er et godt bilde på hvor splittet befolkningen på Sri Lanka er. Den siste offensiven har bare ført til at forskjellen mellom de etniske grupperingene har blitt større. Den singalesisk-buddhistiske nasjonalismen er i full blomstring. Første steg mot fred er å stille de ansvarlige for bruddene på menneskerettigheter og krigsregler bak lås og slå. Rettferdighet er første steg mot forsoning, uten forsoning vil det aldri bli varig fred på Sri Lanka. På singalesisk brøles det seier, på tamilsk hviskes det hevn. Krigen er vunnet, men er den vunnet på bekostning av fred?

Det store spørmålet er; hva kommer til å skje med den tamilske sivilbefolkningen?

- Før det blir fred må de srilankesiske myndighetene vise generøsitet mot den tamilske befolkningen, ved å gi tamilene selvstyre og ved å bygge en inkluderende stat. Så konflikten er ikke løst, selv om et slag er vunnet, sier Solheim til Aftenposten.no.

Nå har regjeringen et valg de kan ta, de har nå en mulighet til å handle rett. I følge Sri Lanka-ekspert Øivind Fuglerud, kan de bruke  muligheten til å samle nasjonen. Men han frykter det verste, at tamiler blir sterkere undertrykt. I verste fall er det snakk om et folkeslag som blir utryddet! Verdenssamfunnet må virkelig gi alt de har, og presse regjeringen til å forhandle fram til en varig politisk løsning på konflikten.

Mens nordmenn har feiret sin identiet i dag, så har tamilers identitet blitt spyttet på. Mange mener at nå har helvete endelig lukket seg, nå som krigen er ”slutt”. Men det er nå helvete bryter løs, det er nå vi må stanse det brutale mot tamiler. Før det er for sent…

17. mai 2009 vil gå i historiebøkene hvor en av verdens mest beryktede geriljagruppe har innsett nederlaget (VG). I 26 år har de kjempet en kamp, ikke som Goliat, men som David. I 26 år har de kjempet for tamilske rettigheter, for den tamilske staten Tamil Eelam. Krig har en tendens til å bli romantisert, men den vinnes og tapes på grunnlag av militær styrke, ikke etter moral om hva som er rett/galt.

Les også Verden svikter tamiler (rettferdiget), hvordan geopolitske interesser har styrt denne konflikten

Mahina Rajapakses triumferende ”victory” uttalelser (BBC), er veldig lik Bush sine ord etter at USA hadde inntatt Irak. Bush trodde virkelig at krigen var vunnet, men i senere tid er det en uttalelse Bush angrer bittert på. Rajapakse snakker om ære og rettferdighet, men alle vet at det er lite ære i å drepe sivile. Det har vært klare brudd på krigsregler i denne konflikten, og propaganda fra begge sider har gjort det vanskelig å få riktig informasjon. Men likevel kan man dra konklusjon om at LTTE har holdt tilbake sivile mot deres vilje, og at den srilankiske hæren har skutt i sikkerhetssonen, en sone de selv har oppnevnt. Mange dumme uttalelser fra høytstående ministre tyder også på dette, hvor en av dem klarte å si at det er tamiltigrenes sykehus som ble bombet, hvor det er skadde tamiltigre. Det er kanskje viktig å påminne at skadde soldater, etter Geneve-konvensjonen, ikke er legitime mål, men om det kun var skadde tamiltigre er vel enn løgn som ikke kan skjules (BBC).

Les også I Buddhas navn (rettferdighet), om Buddhismen i den singalesiske nasjonalismen

Historien er klokkeklar, tamiler har pågrunn av demokratiets skyggesider blitt behandlet som andrerangsborgere, gradvis har tamiler mistet rettigheter. Ved enkelte historiske begivenheter har tamiler mistet sine eiendommer og eiendeler. Det finnes mørke kapittel i den srilankiske historien hvor tamiler regelrett har blitt slaktet, på grunn av sin etniske bakgrunn. Urett skjedde før tamiler tok til våpen, 1958 var vel det første systematiske drapet på tamiler, blackjuly i 1983 var den verste! Uretten har vært inspirasjonen i den tamilske væpnede kampen. Det er veldig lett for utenforstående å si: ”Krig er ingen løsning”. Men historien viser klart og tydelig at enkelte ganger må krig til, før man kan komme til en politisk løsning. For tamilenes del burde denne løsningen ha blitt underskrevet året etter våpenhvileavtalen tredde i kraft, i 2003/2004. Det er en tid tamiler vil tenke tilbake til, og angre bittert på at de ikke gjorde mer for å oppnå varig fred.

Det er et kjent sitat i en bok om en kjent mann, Nelsom Mandela: ”Delvis frihet finnes ikke”. Overalt på Sri Lanka lever tamiler som sympatiserer for den tamilske saken i konstant fare for å bli bortført. Spøkelse har Human Right Watch kalt denne frykten (HRW), for det er ingen som vet hvem som står bak kidnappingene, men likevel våger HRW å påstå at regjeringen står bak. Det er i disse dager også åpenbare begrensninger på friheten, hvor tamiler på grunn av sin etniske bakgrunn blir holdt fanget i såkalte “velferdsleire” (VG). Ytringsfriheten på Sri Lanka har lenge blitt satt på prøve, men nå er den tiet! Lankadissent.com, en side for andre meninger å perspektiver har holdt stengt ganske lenge, på grunn av “nasjonens sikkerhet”.

Les også Konsentrasjonsleirene viser ansikt (rettferdighet), om overgrep i de såkalte velferdsleirene

Det tamilske folket har mistet mye, ofret mye, men ikke tapt! Så lenge det finnes tamiler på Sri Lanka har vi ikke tapt. Det er ikke tid for forsoning, det er tid for rettferdighet. Det skal kjempes med penna, ikke med våpen. Det er ikke fred før vi oppnår tamilsk selvbestemmelse på øya! Demokrati er hvor man snakker sammen og tar beslutning som et folk. I 61 år har det singalesiske folket tatt beslutning for det tamilske folket, det må det bli stopp på, først da vil roen senke seg på Indias tåre!

Relevante linker:

Sri Lanka er et levende bevis på at verden ikke klarer å stoppe en menneskeskapt humanitærkatastrofe. Natt til søndag (10.05.09) har over tusen sivile tamiler blitt drept i tamiltigrenes område. Artilleri har blitt brukt mot den sårbare sivilbefolkningen, over hundre barn skal regeltrett ha blitt slaktet. Angrepet kommer dager etter at Human Right Watch beskyldte den srilankiske hæren for å bombe sykehus og provisoriske sykehus hele 30 ganger siden desember 2008. Noen uker tilbake ble FNs satellittbilder  lekket ut på nett, bilder som klart og tydelig beviser at sikkerhetssonen har blitt bombet av artilleri og flyvåpen, stikk i strid med det srilankiske ministre har uttalt.

Geopolitiske interesser

Sri Lanka er et godt eksempel på at internasjonal politikk styres av interesser, ikke av prinsipper. I 2007 bestemte den amerikanske kongressen av prinsipp å stramme inn våpensalget til Sri Lanka. Året etter femdoblet Kina sin bistand, og donerte bort hele seks kampfly. Kinas interesser er åpenbare. Kinesiske ingeniører bygger en havn på den sørlige delen av Sri Lanka, i president Rajapakses hjemby, Hambantota. Denne havna er én av flere havner i Det indiske hav som Kina vil ha utbygd for å understøtte deres handelsruter og ikke minst oljeforsyninger, da Sri Lanka ligger mellom Midtøsten og Kina.

Mens land som USA, Frankrike og England gjentatte ganger har bedt den srilankiske regjeringen om en humanitær våpenhvile, har Kina flere ganger uttrykt dens velsignelse av krigen. Kina har også hjulpet Sri Lanka i FNs sikkerhetsråd, hvor de klart og tydelig sa i fra at krigen var en intern sak, og dermed ikke skulle diskuteres i rådet. Det ble aldri vedtatt en resolusjon, slik det ble gjort mot Israel under Gaza-konflikten.

Den kinesiske utenriksministeren og srilankiske presidenten hånd i hånd

I New Delhi er den indiske ledelsen klemt mellom barken og veden. Sør i India, delstaten Tamil Nadu, er 65 millioner tamiler opprørte, de kan ikke akseptere at India gir noe form for militær bidrag til Sri Lanka. På den andre siden kan ikke den indiske ledelsen sitte å se på at Kina får strategisk kontroll i det indiske hav, de frykter at kineserne kan bruke den nye basen Hambantota til militære formål. Resultatet er at bistanden har økt, militærutstyr solgt, og det har kommet sterke påstander at indiske militærpersonell har bidratt med deres blod i offensiven mot tamiltigrene. I lengre tid har indisk etterretning samarbeidet med den srilankiske hæren for å kartlegge LTTE sitt logistiskknettverk. Indias bidrag anses å være en av de viktige grunnene til Sri Lankas militære triumfer.

Det skal nevnes at pakistanske granater og geværer blir brukt av den srilankiske hæren. Israel har solgt og selger kampbåter, kampfly og dronefly. Det norske oljefondet har investert i et israelsk selskap som produserer dronefly, det er usikkert om akkurat dette selskapet har solgt noe til Sri Lanka.

Drap og voldtekt i ”velferdsleir”

Tamilske flyktninger som kommer ut av krigssonen blir automatisk transportert til en sorteringsleir. Leiren har til hensikt å sortere ut stridende tamiltigre fra sivile tamiler, her har ingen uavhengige hjelpeorganisasjoner adgang. Ingen uavhengige observatører vet hvor mange som har kommet ut av krigssonen, heller ikke hvor mange som har kommet seg ut av sorteringsleiren.

Fra sorteringsleirene blir sivile tamiler sendt til det myndighetene kaller velferdsleir, Amnesty har kalt disse leirene for konsentrasjonsleir. Det har kommet rapporter om at leirene er overfylte, kapasiteten er sprengt. 10-20 personer blir trengt sammen i telt som er beregnet for fire. Av ren hensynsløshet har myndighetene satt opp butikker i leirene, det er ikke så vanskelig å tenke seg til at flyktningene flyktet uten penger og verdier.

Et britisk team fra Channel 4 klarte å smugle inn en kameramann til en av leirene, den første uavhengige reportasjen som forteller flyktningenes historie uten å bli sensurert. Anonyme hjelpearbeidere og flyktninger snakker om mangel på vann og mat. Ved et tilfelle skal et barn ha blitt trampet i hjel under en matutdeling. Soldater fra den srilankiske hæren, som utelukkende består av singalesiske soldater, skal angivelig ha bortført noen unge tamilske kvinner, voldtatt og drept dem.

Bistand dreper

Norge gir mye livsnødvendig bistand til internasjonale hjelpeorganisasjoner. Røde Kors, NRC, Forut og Caritas er noen av de organisasjonene som har mottatt cirka 60 millioner kroner fra den norske staten. Dessverre har noe av bistanden gått direkte til velferdsleire, som har til hensikt å frata tamiler friheten. Ved å sprøyte inn penger til humanitære prosjekter, fratar man srilankiske myndigheter et stort ansvar, et ansvar de burde hatt. Det gir i bunn og grunn mer overskudd, et overskudd som kan brukes til å krige ytterligere.

På singalesisk snakkes det om seier, på tamilsk hviskes det hevn, ingen snakker om fred eller forsoning. Mange land har direkte eller indirekte gitt sitt bidrag til krigen på Sri Lanka, enten ved salg av militærutstyr, økonomisk støtte, bistand eller etterretningssamarbeid. LTTE sitt nederlag går til syvende og sist utover tamiler. Vi er vitne til et blodbad, et scenario som har blitt forutsett. Men vi er også vitne til hvor handlingslammet verden er ved meningsløse borgerkriger, hvor profitt og interesser styrer en væpnet konflikt. Hvor er sikkerhetsnettet som skal hindre at historier blir nedskrevet med blodet av et folkeslag?

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=542857

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=542857

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=542905

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=553264

Jon Hanssen-Bauer svarer tamilske demonstranter i Oslo, tonen var bedre under temakvelden

Onsdag, 06.05.09 arrangerte Norsk Fredssenter et temamøte om Sri Lanka, hvor kvelden ble avsluttet med diskusjon og debatt mellom panelet og publikum. Panelet besto av Kristin Stokke, Øyvind Fuglerud, Yohan Shanmugarathnam og Jon Hanssen-Bauer. Publikum besto av tamiler, men en håndfull nordmenn var også tilstede. Arrangørene, to energiske og engasjerte tamilske jenter, var veldig fornøyd med oppmøtet.

Geopolitiske interesser – Yohan Shanmugarathnam (Journalist Klassekampen)

Yohan Shanmugarathnam påpekte hvordan de geopolitiske interessene på Sri Lanka har forandret seg. Han viste til harde fakta om at Kina har i større grad velsignet Sri Lankas ”krig mot terror”. Når kongressen i USA valgte å stramme inn våpensalget til Sri Lanka. Svarte kineserne med å femdoble deres støtte med seks milliarder kroner. Kina har også donert bort seks kampfly.

Kinesiske ingeniører bygger en havn på den sørlige delen av Sri Lanka, i presidentens hjemby, Hambantota. Denne havnen skal sikre olje transporten til Kina. Sri Lanka ligger mellom Midtøsten og Kina, noe som forklarer havneutbyggingen og pengestøtten til Sri Lanka. Dette kan også være forklaringen på at Kina og Russland ikke ønsker å ta opp Sri Lanka konflikten i FN-sikkerhetsråd, de mener det er en intern sak.

Det indiske hav er ikke lenger for indere. De indiske folkevalgte må ta hensyn til innenriks og utenriks politiske hensyn. Kina sine utbygninger på Sri Lanka er stikk i strid med indiske og amerikanske interesser. De påpeker at den nye havnen i Hambantota kan brukes til militære mål, noe kinesiske myndigheter aviser. I delstaten Tamil Nadu krever man at ledelsen i New Delhi gjør alt i dens makt for å hjelpe Sri Lanka tamiler, hvor man overhodet ikke aksepterer militær støtte. India har faktisk svart med å øke den økonomiske støtten til over tre millioner kroner til Sri Lanka. Den indiske etterretningstjenesten har over tid samarbeidet med den srilankiske hæren for å kartlegge LTTE sitt logistiske nettverk.

Når elefantene sloss, lider gresset, for tamilenes del kan man tilføye at gresset lider om elefantene sloss eller parer seg, oppsumerer Yohan Shanmugarathnam sitt innlegg om de geopolitiske interessene på Sri Lanka. Det er ingen tvil om at LTTE sitt nederlag har blitt støttet av mange land, noe som til syvende og sist fører til tamilske lidelser, og null håp om en løsning på denne konflikten.

Kristian Stokke påpekte at Kinas rolle kom veldig uventet, det var ikke noe man regnet med i 2002, når våpenhvileavtalen ble undertegnet. Det skal også nevnes at USA har blitt økonomisk avhengig av Kina, USA sin posisjon som verdens eneste supermakt er muligens på veis ende.

Øst-provinsen – Øyvind Fuglerud (Professor sosialantropologi)

Øyvind Fuglerud startet med å fortelle hans erfaringer under våpenhvileavtalen, det skal nevnes at han reiste mye i øst under de fredlige årene på Sri Lanka. Fuglerud poengterte at LTTE brøt de grensene som var fastsatt under henhold til våpenhvileavtalen, LTTE okkuperte områder som i utgangspunktet ikke var deres i henhold til avtalen. Dette førte til store problemer for blant annet den muslimske befolkningen.

Etter at LTTE trakk seg tilbake til øst, og TMVP trakk seg inn, merket man en stor forverring i situasjonen i øst. I følge en rapport fra International Crisis Group (ICG) har man siden midten av 2008 vært vitne til politiske drap, forsvinninger, tyveri, pengeutpressing og andre voldelige kriminelle voldshandlinger har blitt dagligdags. HRW har også kommet med liknende rapporter om politiske drap og forsvinninger (se video link under).

På tross av at TMVP er et demokratisk valgt, fastslår en rapport fra ICG (april 2009) at TMVP er en del av problemet øst på Sri Lanka. Lovtilføyninger har gjort at guvernøren i øst er presidentens lokale representant, i realiteten er det snakk om sentralstyring fra Colombo og ingen reell demokrati. I tilegg har man gitt tidligere militære ledere administrerende stillinger, for eksempel guvernøren, Mohan Wijewickrama, var en tidligere admiral i den srilankiske hæren.

Framtiden til tamiler

Ved å se på øst, og hvordan man har utviklet ”demokratiet”, ser det mørkt ut for tamilene i nord. Alle i panelet var enige om at fredskartet ikke var tegnet, og at den singalesiske nasjonalismen var i oppblomstring. Jon Hanssen-Bauer poengterte at fred ikke ville komme gjennom verken FN eller Norge. Hanssen-Bauer sa også at den konvensjonelle krigen var over allerede i januar, det er derfor han mener kampene nå er meningsløse og at LTTE må overgi seg. Kristian Stokke var uenig i dette, han mente at Norge var alt for raskt ut med å be LTTE å overgi seg, han mener at LTTE muligens har et større militært apparat enn det UD og Hanssen-Bauer har forutsett.

Panelet var også enig at tamilene mangler nå en sterk representant, derfor har den tamilske diasporaen verden over, et mye betydeligere ansvar.

Diskusjonen og debatten i ettertid gikk fredlig for seg. Det var dog mange opprørte tamiler som spurte hvorfor Norge ikke kunne gjøre noe med den humanitære katastrofen eller konsentrasjonsleirene. Svarene fra Jon Hanssen-Bauer var ofte korte og kontante, Norge har for lite makt, Norge er ingen supermakt, osv. Man kan da stille spørsmålstegn bak Erik Solheim sine uttalelser ved påsketider: ”Vi gjør alt det vi kan”. På den ene siden sier Hansen-Bauer at det er ikke mye Norge kan gjøre, i dette geopolitiske spillet, mens Solheim gjør alt han kan. Det er kanskje ikke så vanskelig med å konkludere med at noen snakker usant, kanskje Solheim, mens tamilene døde hundrevis av gangen. Det er ikke noe tvil om at Norge eller det internasjonale samfunnet feiler i å beskytte den etniske gruppen tamiler på Sri Lanka.

“Krigen på Sri Lanka har utviklet seg til å bli en krig mot det tamilske folket, og ikke bare LTTE”, Kristian Stokke

Nok en gang angriper den Sri Lankeiske regjeringen det de hevder å være deres folk. Hensynsløst regn med granater fant sted i den såkalte ”No fire Zone” natt til søndag skal ha brutalt slaktet mer enn 2000 sivile, herav stort antall kvinner og barn. Lik ligger spredt overalt og 1122 sårete har greid å nå det provisoriske sykehuset. Internasjonalt forbudte våpen som klasebomber ble skutt ut av Multi Barrel Rocket Launchers, som forandret den såkalte ”no fire zone” til en massegrav. Det er vanlig at SLA velger helgene for slike massakrer da det medfører mindre internasjonal oppmerksomhet.

378 lik, inkludert 106 barn har blitt brakt til sykehus.

251 av de skadete brakt til sykehuset var barn.

Døde organer og lemmer finnes i bunkere og inni tarpaulin telt.

Det nøyaktige antallet på drepte og sårede er ennå ikke bekreftet.

“Dette er første gang i historien hvor det internasjonale samfunnet og FN har politisk eksperimentert en slik masse dreping av sivile på en enkelt dag ved å gi et nesten åpent samtykke til en regjering,” beskriver en menneskerettigheter profesjonell i Colombo på høring nyhetene.

Den store slakting antas å være et resultat av at India presser Colombo til å fa slutt på krigen før skifte av regjering, politiske sirkler i Colombo legger til at det synes at “krigen mot terror” har blitt oversatt til “krigen mot sivile i tidspunktet for Obama Administration.

Relevante linker:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=572574

http://www.dagbladet.no/2009/05/10/nyheter/utenriks/sri_lanka/6148896/

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=572614

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=572677

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=572818

I Buddhas navn

Buddhismen har en sentral rolle i konflikten på Sri Lanka. Singalesere som utgjør 74% av befolkningen er primært tilhengere av Buddha. Buddhismen er veldig annerledes på Sri Lanka. Munker deltar aktivt i det politiske liv, de støtter hærens offensiv mot det tamilske folket! Hvordan de når nirvana er det store spørsmålet.

Lenge har buddhister gått mot våpenhvileavtalen mellom LTTE og Sri Lanka, som ble forhandlet fram av Norge. I 2004 brente buddhistiske og singalesiske nasjonalister Norges flagg utenfor den norske ambassaden på øya. Kontrasten kunne ikke vært større på Indias tåre. Nord på Sri Lanka øynet tamiler håp, bilder av Erik Solheim ble plassert ved siden av snabelguden Ganesha. Mange nyfødte tamilske barn fikk fornavnet Erik, helten som skulle skape fred på Sri Lanka. En 60 år lang konflikt skulle løses, en 30 år gammel krig skulle avsluttes, fredstreet skulle plantes, men slik ble det ikke.

Krigen på Sri Lanka er ikke en religions krig, men buddhismen spiller en sentral rolle i den singalesiske nasjonalismen. I følge de nasjonaliske munkene skal Buddha ha gitt Sri Lanka til singalesere for å ivareta Buddhas lærdom. Buddha skal ha besøkt Sri Lanka tre ganger, alle de tre besøkte plassene er hellige, men problemet er at noen av plassene er i tamilske områder. Tamiler er for øvrig tilhengere av hinduismen og kristendommen.

Nylig sa Sarath Fonseka, hærens øverstkommanderende, til en kanadisk nyhetsmagasin at Sri Lanka er en singalesisk buddhistisk nasjon, og at tamiler under påskudd av å være minoriteter ikke kan kreve rettigheter. Noe som viser seg igjen i hærens krigsmaskin, man ser liten tegn, eller ingen tegn til at man tar hensyn til sivile tamiler. Human Right Watch har beskyldt Sri Lankas hær for å skyte mot sikkerhetssonen og sivile mål som sykehus. I Buddhas navn, har ikke tamiler rett til å leve. FN, Norge, USA, Storbritannia og andre lands rop om våpenhvile blir ikke hørt. En humanitærpause slik at de skadde i krigssonen får den hjelpen de trenger blir heller ikke hørt.

Et lite tips til dere nordmenn som vurderer å dra til den sørlige delen av Sri Lanka, si at dere er svensk eller dansk. Ifølge singalesiske nasjonalister, er nordmenn vikingterrorister!

Les også:

http://rettferdighet.wordpress.com/2009/05/03/i-buddhas-navn/